Eiendommen ble grunnlagt i 1790 og var en av mange silkefabrikker i området. Historien sier at man ved en tilfeldighet fant ut at klimaet her var spesielt egnet for å klekke ut silkeormer. Disse kom opprinnelig fra Kina, men ble fraktet hit til innlandet i Provence. Eiendommen inneholdt den gang også naboeiendommen hvor selve utklekkingen foregikk. Lou Marronié var boligen til eieren av klekkeriet. I 4. etasje (der leiligheten og aktivitetsrommet nå er) var tjenere og arbeidere innlosjert. I resten av huset bodde det fire generasjoner, som ble samlet til store måltider i spisestuen i 1. etasje.

På eiendommen dyrket man det meste av det man spiste. Der det nå er sommerkjøkken hadde man fugler som perlehøner og vaktler. I drivhuset dyrket man grønnsaker om vinteren. I den innerste delen av drivhuset var det installert en kullfyrt ovn som ble brukt til oppvarming hele vinteren. Kullovnen står der fremdeles. Her dyrket man grønnsaker og jordbær og avlet kaniner. Når det lot seg gjøre ble det dyrket grønnsaker og frukt ute på de store parsellene i hagen. Man dyrket også vindruer, sitroner og hadde oliven til eget forbruk. I de store vaskebassengene, i enden av der svømmebassenget er nå, ble klærne vasket. Inne i fjellveggen var det flere vannbassenger der vannet ble samlet opp. Hele hageanlegget ble vannet med et finurlig akvaduktsystem. Disse vannrennene er intakte i store deler av hagen. Huset har senere vært bolig for byens borgermester, som var bestefar til eiendommens forrige eier.